KI Norge på startstripa – Hans Christian Holte om kunstig intelligens, Nav-exit og Norges digitale veivalg

For et år siden satt digitaliseringsminister Karianne Tung i denne stolen og lovte mer handling på KI-feltet. Nå er handlingen her – i form av Hans Christian Holte, fersk direktør for KI Norge. I denne episoden av Digitaliseringspådden tar vi et ærlig oppgjør med både fortid og fremtid: Nav-exiten, hva en nasjonal KI-enhet egentlig skal være, og hvilke valg Norge må ta nå.

‍

Fra supertanker til speedbåt

Skiftet er stort i nesten alle dimensjoner, som Holte selv sier. Nav hadde 22 000 ansatte og forvaltet i overkant av en tredjedel av statsbudsjettet – en organisasjon bygget på gammelt byråkrati. KI Norge er det motsatte: et dusin mennesker med god energi og tydelig gründerstemning. Fra supertanker til speedbåt, kort sagt.

Holte legger ikke skjul på bakgrunnen for skiftet. Høsten 2025 glapp noe lenger ned i Nav-systemet – en databasefadese han som øverste leder var ansvarlig for. Statsråden mente det ikke var tillitvekkende og ønsket seg en ny direktør. Holte gikk, men er tydelig på at han gjerne skulle fortsatt: jobben med å endre en så stor organisasjon krever flere år enn han fikk. Da han gikk ut døra i november, var det en dør som lukket seg – nettopp idet en større sammensmelting av smidig produktutvikling og de klassiske fagmiljøene skulle realiseres.

«En unnlatelsessynd å ikke bruke KI»

Som Nav-direktør var Holte tydelig: det er en unnlatelsessynd for toppledere å la være å gå inn i KI og se mulighetene. Ikke for teknologiens skyld, men fordi det handler om å levere bedre på selve oppdraget.

Et viktig poeng går igjen: KI skal frigjøre tid, ikke fjerne jobber. Folk mister ikke jobben fordi vi innfører KI – innholdet i jobben endrer seg. Det handler om å gjøre medarbeidere i stand til å være mer effektive, slik at de som jobber i forvaltningen får tid til det de faktisk skal gjøre.

Hva er egentlig KI Norge?

KI Norge ligger som en relativt selvstendig enhet under Digitaliseringsdirektoratet, der Holte rapporterer til direktør Frode Danielsen, med Karianne Tung som politisk leder. Holte beskriver tre tydelige roller:

1. Veiledning og regulatorisk sandkasse – sammen med andre myndigheter legge til rette for at virksomheter kan teste løsninger opp mot reguleringen i trygge omgivelser. Sandkassen kommer for alvor først når EUs KI-forordning treffer Norge.
2. Følge teknologien tett – se på modeller, alternativer og «ta tempen» på de ulike teknologiene, slik at Norge kan gjøre kloke vurderinger når amerikanske modeller plutselig blir utilgjengelige.
3. Gi råd til regjeringen på KI-politikken.

Felles for alle tre: enheten må selv vite hva den driver med. Som en liten organisasjon skal KI Norge i stor grad lære gjennom andre og virke gjennom andre – blant annet ved å spille på DigDirs arbeid med datadeling og dataforvaltning. Det etableres også nye arenaer, som lavterskeltilbudet «KI Norge dialog».

55 % bruker KI – 5 % får verdi

Et tall fra episoden setter utfordringen på spissen: rundt 55 % av norske bedrifter bruker KI, men bare 5 % klarer å hente ut reell økonomisk gevinst. Vi er i en tidlig fase der vi utforsker og leker – men det koster penger å leke. Da trengs noe som setter retning, supporterer og gir gode råd, slik at de 5 prosentene vokser. Tungs mål om at 80 % av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI er innen rekkevidde – men alt avhenger av hvordan man definerer «bruk».

Data først, KI etterpå

Du kan ikke bare slenge KI oppå dårlige data – da multipliserer du bare kaoset. Holte trekker frem Rune Simensen i Helse Sør-Øst, som brukte opp mot syv år på å få kontroll på dataene sine på tvers. God datatilgang og gode datasett er en avgjørende innsatsfaktor for å lykkes med KI i Norge.

Et lyspunkt: KI har ikke «gammelt ræl» i hver enkelt sektor på samme måte som eldre systemer (som 50 år gamle Infotrygd i Nav). Det gir en sjelden mulighet til å tenke smart på tvers fra start – hva bør gjøres ett sted, hva bør gjøres i den enkelte sektor, og hva bør samles for å spare Norge for mye.

Avhengigheten av de store – og norske svar

Samtalen tar også de store, geopolitiske spørsmålene: avhengigheten av amerikanske selskaper, energiforbruk og sikkerhetspolitikk. Holte bruker Anthropics tilnærming til en potensielt disruptiv modell – der selskapet samler utvalgte aktører for å forberede verden på lanseringen – som eksempel på en maktpolitisk dimensjon: det er et amerikansk selskap som bestemmer hvem som får sitte rundt bordet.

Norge må finne sin posisjon. Initiativer som Nasjonalbiblioteket, nordisk samarbeid og EU som «havn» kan ikke fri oss helt fra avhengigheten – men kan gi oss flere bein å stå på, og tilrettelegging for norske forhold.

Husk den prediktive KI-en

Et nyttig poeng til slutt: vi snakker 95 % om store språkmodeller, fordi det er så intuitivt forførende å kunne snakke med maskinen. Men for mange virksomheter ligger den store verdien i prediktiv KI – klassisk maskinlæring brukt til å se mønstre i store datasett. Slike løsninger kan kjøres lokalt, uten å brenne energi på samme nivå, og er en viktig del å ha med seg for både offentlige og private aktører.

Om gjesten

Hans Christian Holte er direktør for KI Norge, den nasjonale enheten for kunstig intelligens under Digitaliseringsdirektoratet. Han har lang fartstid som toppleder i norsk forvaltning, blant annet som direktør i Nav og tidligere skattedirektør i Skatteetaten. Med erfaring fra noen av de største og mest komplekse organisasjonene i staten er han en sjelden kombinasjon av rutinert byråkrat og utålmodig endringsleder – nå i en langt mindre, men desto mer offensiv rolle.

Hør hele episoden

‍

---

Digitaliseringspådden produseres av utviklingsselskapet Already On og distribueres av Computerworld Norge.