Hva betyr EU AI Act, KI-forordningen, for Norge?

Advokat Vebjørn Søndersrød fra Føyen forklarer hvordan KI-forordningen – Norges versjon av EUs AI Act – vil påvirke norske virksomheter. Han går i dybden på hvordan ulike former for kunstig intelligens blir klassifisert etter risiko, hvilke løsninger som blir strengt regulert, og hva som blir helt forbudt under det nye regelverket.

Skjermbilde av brukergrensesnittet i Vimeo Livestream-integrasjonen

‍

I juli ble høringen om ny norsk lov om kunstig intelligens publisert – en viktig milepæl i reguleringen av AI i Norge. Denne loven, kjent som KI-forordningen, er Norges tilpasning av EUs omfattende AI Act, og den kommer til å påvirke både utviklere og brukere av kunstig intelligens i hele landet.

I den nyeste episoden av Digitaliseringspådden har vi fått med oss Vebjørn Søndersrød, advokat og partner i det teknologitunge advokatfirmaet Føyen. Føyen har en egen IKT-avdeling med 14 advokater som daglig jobber i skjæringspunktet mellom jus og teknologi. Vebjørn er spesialist på nettopp AI, personvern og markedsrett – og gir i episoden en grundig og praktisk innføring i hva KI-forordningen innebærer.

Sammen med programlederne Jens Christian Bang og Dag Rustad diskuterer han hvilke teknologier og praksiser som blir forbudt, hvilke løsninger som vurderes som høy risiko, og hvordan norske virksomheter best kan forberede seg på å etterleve det nye regelverket. Episoden tar også for seg hvordan EU skiller seg fra USA og Kina i sitt reguleringsregime – og hva det betyr for innovasjon og konkurransekraft.

Dette er en episode som gir både innsikt og oversikt – for deg som jobber med, utvikler eller påvirkes av kunstig intelligens i praksis.

‍